Hver stedsside gjør om fem faktorer — Kp-indeksen, NOAAs nordlysmodell, skydekke, mørke og månelys — til én nordlysscore med en enkel statusetikett. Les etiketten først, så Beste observasjonsvindu og time-for-time-diagrammet for tidspunktet, og land- eller regiontabellen hvis sjansene i din by er dårlige. Den rekkefølgen svarer på om, hvor og når.
Hva nordlysscoren og statusetiketten betyr
På en byside — Tromsøs, for eksempel — viser kortet Kveldens varsel en score fra 0 til 100 ved siden av en statusetikett — Usannsynlig, Lav, Moderat, Høy eller Svært høy. Etiketten er hurtigblikket: 0–19 Usannsynlig, 20–44 Lav, 45–64 Moderat, 65–84 Høy, 85–100 Svært høy. Den tar allerede hensyn til Kp-indeksen, NOAAs nordlysmodell, skydekke, mørke og månelys samlet, vektet for stedets geomagnetiske breddegrad. Den er ikke en sannsynlighet — en høy score betyr at de fleste av de fem faktorene stemmer overens, ikke at nordlys er garantert. Nøyaktig hvordan de fem faktorene blir til tallet — vektene, mørke- og sesongsperrene, og hva som skjer når data mangler — står i metodikkguiden; denne siden dekker bare hvordan du leser resultatet.
Varselkortet: status, sammendrag og anbefaling
Under scoren viser kortet en setning som oppsummerer, og for de fleste statuser en kort forklaring. Nederst gir en anbefalingsboks deg beskjed om hva du bør gjøre. Hver rute i nøkkeltallsrutenettet — Maks Kp og Skydekke er alltid der, med rutene Måne og OVATION (NOAAs nordlyssannsynlighetsmodell) når stedet har de dataene — har en liten prikk i statusfargen. Mange ruter har også et «?» som åpner en forklaring i enkelt språk; en rute uten har rett og slett ikke noe mer å tilføye enn det som allerede står — det er med vilje.
Beste observasjonsvindu og retning å se
Under nøkkeltallene ligger to kort til. Beste observasjonsvindu er det to til fire timer lange strekket i kveld hvor timescoren er høyest; blir ingen time mørk nok, sier kortet det i stedet for å vise et klokkeslett. Retning å se er et lite kompass med rutene Minimum Kp og Breddegrad ved siden av. På den nordlige halvkule peker det normalt mot nord — mot sør for sørlys-steder på den sørlige halvkule — og ved høy breddegrad eller inne i nordlysovalen kan det i stedet stå «rett over deg eller nord», fordi et sterkt nordlys der kan stå rett over hodet. Ruten «Breddegrad» er stedets geografiske breddegrad — den på kartet. Det er ikke tallet som bestemmer Minimum Kp: det er stedets geomagnetiske breddegrad, som står i tabellen «der sjansene er best» på land- og regionsider, og hva Kp-indeksen betyr for din breddegrad forklarer hvorfor den avgjør terskelen. Når du vet når og hvor du skal se, er det å fange et bilde en egen ferdighet — se fotografere nordlys med mobilen.
Slik leser du time-for-time-diagrammet
Diagrammet Synlighet time for time tegner én stolpe per time fra kl. 22.00 til 04.00, høyere der timescoren er høyere; stolpene inne i Beste observasjonsvindu er omrandet og holder fargen, mens resten av diagrammet dempes. Åpner du «?» på en stolpe, ser du den timens egen Kp-verdi og skydekke, pluss nattens måne- og OVATION-verdier, som holdes konstante time for time — de samme fire tallene som ligger bak nattens score. Et kort dropp mellom høyere stolper er som regel en mer skyet time, ikke et fall i geomagnetisk aktivitet — sjekk den timens egne tall før du antar at stormen har lagt seg.
«Hvorfor dette varselet?»: scorefordeling og faktorer
Under diagrammet er Hvorfor dette varselet? åpnet som standard på en byside og lukket på forsiden. Inni lister Scorefordeling fem rader — Geomagnetisk aktivitet, Sannsynlighet for nordlysovalen, Skydekke, Mørke, Månelys — hver med en stolpe og et tall, pluss to oppsummeringslinjer (Aktivitet, Himmelsikt) og den endelige nordlysscoren. Aktivitet og Sikt er forklaringer, ikke ekstra faktorer — selve nordlysscoren bygges aldri på dem. Under står faktorkort som forklarer hvorfor en rad endte der den gjorde: et kort for Nordlyssone, Skydekke eller Mørke gir hver en kort forklaring og, ved et «?», hele nivåforklaringen. En liste Datakilder nederst lenker direkte til NOAA og Open-Meteo. De nøyaktige vektene og formelen bak disse radene står i metodikkguiden — denne siden stopper ved hva hver rad betyr.
3-dagers nordlysvarsel og mørke timer
De fleste bysider viser et 3-dagers nordlysvarsel for {stedet} med opptil tre kort — I natt, I morgen natt, Om 2 netter — hver med egne tall for Maks Kp, Skydekke og Måne og en linje for Beste observasjonsvindu; blokken trenger minst to netter med data for å vises i det hele tatt. Bare Kp- og skydekke-tallene for den andre og tredje natten er ekte prognoser — OVATION-tallet gjenspeiler alltid den siste målingen, så morgendagens score står på et svakere grunnlag enn dagens.
Lenger ned legger Mørke timer i {stedet} de tolv månedene som kolonner, hver med den månedens timer med astronomisk mørke og, under tabellen, eventuelle perioder med mørketid, midnattssol eller netter som aldri blir ordentlig mørke. Denne tabellen svarer på et annet spørsmål enn kveldens score: en status «Usannsynlig» i juni for en by langt mot nord skyldes som regel årstiden, ikke en rolig geomagnetisk natt — mørkesperren i scoren setter resultatet til null når sola aldri går ordentlig ned (midnattssol), og sesongsperren trekker i tillegg fra resten av de lyse månedene, uavhengig av Kp-indeksen. Og en lav minimum Kp på siden betyr ikke at hver natt fungerer: se hvordan Kp-indeksen virker etter breddegrad; Islands egen geomagnetiske breddegrad er et godt eksempel på hvor langt det tallet kan ligge fra det som vanligvis oppgis for et sted.
Slik leser du en land- eller regionsside i stedet for en by
En land- eller regionsside har ingen enkelt score — den sammenligner i stedet sine egne byer. Blokken øverst, med områdets navn og i natt («Norge i natt»), viser statusen til byen med best plassering pluss én til tre setninger bygget på dataene. Under den lister en region hver by, et land sine fem beste, hver rad med Beste observasjonsvindu, Skydekke og Minimum Kp — de samme tallene en byside viser for seg selv. En region får også sine kommende netter, hvert kort med den da best plasserte byen.
Lenger ned rangerer en tabell, «Der sjansene er best i …», hvert delsted etter hvilken Kp-verdi det trenger, med kolonnene Sted, Minimum Kp, Geomagnetisk breddegrad, Sesong, Nordlyssone, og en region får i tillegg en oppsummering av hva byene dens spenner over, i en boks kalt «{regionen} i tall». På Norge-siden er nettopp den tabellen det ærlige svaret på «kan jeg se det der jeg bor»: byer i Nord-Norge, som Tromsø og Alta, ligger øverst, mens byer lenger sør, som Oslo og Bergen, ligger nærmere bunnen og trenger mer aktivitet for de beste sjansene. Å lese tabellen er sikrere enn å gjette ut fra et kart.
Slik leser du forsiden før du velger et sted
Har du ikke en by i tankene, åpner forsiden med Global nordlysaktivitet — en verdensomspennende statusetikett og score, dagens Kp-verdi og maksimumsprognosen for de neste 24 timene, pluss en stormnivå-rute så snart NOAA har utstedt en — fulgt av en egen tidslinje, Global Kp-prognose. Under den lenker Beste sjanser i natt til steder med realistiske forhold i kveld; hvert kort viser en score og, når noe holder den nede, en navngitt hovedbegrensning — slik vet du hvilken faktor du bør sjekke før du skriver av en hel region. På en rolig natt forsvinner ikke blokken: den oppgir grunnen og viser i stedet populære reisemål. Populære nordlysvarsler under grupperer flere steder etter område, hvert med dagens sjanse-etikett.
Tre måter å bruke dette til kveldens avgjørelse
Høy Kp med et skyproblem. Si at statusen til en by viser «Moderat», ikke «Høy», selv om ruten for Maks Kp ser sterk ut. Åpne Hvorfor dette varselet? og sjekk raden Skydekke og faktorkortet dens — kortets egen forklaring (klart, delvis skyet eller overskyet) sier som regel at skyene er begrensningen, ikke aktiviteten. På regions- eller landssiden kan tabellen «Der sjansene er best» vise et sted med samme minimum Kp og klarere himmel i nærheten — det er «hvor».
En beskjeden score med et reelt vindu. Si at statusen viser «Lav» klokken 20.00, men Beste observasjonsvindu viser kl. 23.00–02.00, og de høyeste, omrandede stolpene i time-for-time-diagrammet ligger nettopp der. Kortet øverst beskriver hele natten i gjennomsnitt, ikke den beste timen i den — «når» betyr å sjekke igjen senere, eller å være ute nettopp i det vinduet, i stedet for i øyeblikket du tilfeldigvis så etter.
Et «Usannsynlig» som skyldes årstiden, ikke en rolig natt. Si at en by langt mot nord viser «Usannsynlig» en juninatt, med en helt vanlig Kp-prognose. Før du antar at ingenting skjer, sjekk mørke timer for den måneden: langt mot nord blir sommerhimmelen kanskje aldri mørk nok, og da setter mørkesperren i scoren hele resultatet til null uansett aktivitet; sesongsperren trekker i tillegg fra de gjenværende lyse ukene. Den samme byen med samme rolige Kp-verdi i oktober er en ekte rolig natt — mørketabellen er det som skiller de to.
Hva denne siden ikke viser
Denne siden beskriver blokkene, ikke regnestykket bak dem eller fysikken bak Kp-indeksen. De nøyaktige vektene, sperrene, oppdateringstidene og kjente begrensningene — blant annet at morgendagens score står på et svakere grunnlag enn dagens, at skydekke er en modellprognose og ikke et blikk på din faktiske himmel, og at måneposisjonen over horisonten ennå ikke tas med — står i metodikkguiden. Hva Kp-indeksen fysisk måler, og hvorfor samme Kp-verdi betyr forskjellige ting ved forskjellige breddegrader, står i Kp-indeks-guiden. Verken scoren eller denne siden er et løfte: en høy score betyr at forholdene stemmer overens, ikke at nordlys er garantert, og en rolig prognose kan likevel overraske deg. Denne guiden, metodikksiden og Kp-indeks-guiden er tre av nettstedets guider — start der for hele listen.