Slik fungerer varselet vårt: datakilder og metode

Nordlysscoren på hver stedsside er et tall fra 0 til 100. Den legger sammen fem faktorer — NOAAs Kp-varsel, NOAAs nordlysovalmodell OVATION, skydekket fra Open-Meteo, mørke og månelys — vektet etter stedets geomagnetiske breddegrad, og skalerer så summen ned når natten ikke blir mørk. Hver vekt, terskel, oppdateringstid og kjent svakhet står nedenfor.

Ingenting på denne siden er en direkte verdi. Kveldens tall står på forsiden og på hver stedsside, i blokken «Hvorfor dette varselet?». Vil du ha hjelp til å lese den blokken, se slik leser du et nordlysvarsel.

Datakilder

Vi måler ingenting selv. To faktorer kommer fra NOAAs Space Weather Prediction Center, én fra Open-Meteo, og resten er astronomi og geomagnetisk geometri beregnet fra et steds koordinater.

Scoren beregnes på nytt for hvert sted ved 5, 20, 35 og 50 minutter over hver time. NOAA-dataene hentes hvert kvarter, og scoren følger fem minutter etter — en ny NOAA-verdi når altså scoren innen omtrent 20 minutter; sidens mellomlagring kan legge til inntil fem minutter til. «Hvor ofte vi henter det» er vår egen rytme, ikke kildens: NOAA og værmodellene oppdaterer etter sin egen klokke.

NOAAs tekstbaserte 3-døgnsvarsel for geomagnetisk aktivitet arkiveres i tillegg hver sjette time. Det går ikke inn i scoren.

Slik beregnes nordlysscoren

råscore      = Kp + OVATION + skyer + mørke + måne      (0 til 100 poeng)
Nordlysscore = round(råscore × mørke-gate × sesong-gate)

Råscoren rundes til et helt tall, ganges med de to gate-faktorene og rundes på nytt. Det er ren aritmetikk: de samme faktorene gir alltid det samme tallet. Én jobb beregner den, og ingenting annet skriver den.

Vektingen avhenger av hvor stedet ligger

Hver faktor har et maksimalt antall poeng, og de fem maksimumsverdiene summerer alltid til 100. Hvordan de fordeles, avhenger av stedets bånd for geomagnetisk breddegrad — breddegrad målt fra den geomagnetiske polen, ikke den på kartet.

Langt fra ovalen viser OVATION-kartet sjelden noe, så Kp veier tyngre der.

Slik tjener hver faktor sine poeng

Kp. Kp er den planetariske indeksen for geomagnetisk forstyrrelse, 0 til 9, i 3-timersblokker; hva den betyr for en observatør har sin egen guide. Vi tar den høyeste varslede Kp-verdien blant blokkene som overlapper natten, og sammenligner den med stedets minimum Kp. Nøyaktig ved minimumsverdien får stedet halvparten av sine Kp-poeng. Hvert hele Kp-trinn over legger til en tredjedel av poengene, hvert trinn under trekker fra en tredjedel — full uttelling nås altså 1,5 trinn over minimum og null 1,5 trinn under.

Derfor er scoren ikke det samme som Kp. Et varsel om Kp 4 ligger mer enn 1,5 trinn over Tromsøs minimum på Kp 1 og gir full uttelling for Kp-poengene der; det samme varselet ligger tre trinn under Münchens minimum på Kp 7 og gir ingen uttelling der.

OVATION. OVATION er NOAAs modell for hvor nordlys trolig vil vise seg de neste 30 til 90 minuttene. Fra det nyeste rutenettet henter vi den høyeste verdien innenfor 250 km av stedet.

Skydekke. Gjennomsnittet av det timevise totale skydekket mellom kl. 20.00 og 06.00 lokal tid. Poengene følger en rett linje: klar himmel gir alle 20, 50 % skyer gir 10, overskyet gir 0. Værdata hentet mer enn seks timer tidligere forkastes i stedet for å bli stolt på.

Mørke. Vi måler solens høyde over horisonten hvert 30. minutt gjennom natten. Den laveste verdien setter en mørke-faktor, og mørkepoengene er 15 ganger den faktoren.

Måne. Den opplyste andelen av månen, beregnet fra faseformen på den aktuelle datoen; ingen ekstern tjeneste er involvert. Nymåne gir alle 5 poengene, fullmåne ingen.

To gate-faktorer: mørke og sesong

Mørke telles bevisst to ganger. Den gir poeng som faktor, og den samme faktoren ganger så hele råscoren. En natt som aldri blir mørkere enn borgerlig tussmørke, beholder 30 % av råscoren. En natt der solen aldri synker under −6°, får en faktor på 0, og nordlysscoren blir 0 uansett Kp. Slik ender netter med midnattssol på null.

Sesong-gaten er en andre multiplikator, satt etter måned og stedsbånd:

Steder med lav og sjelden breddegrad får 1,0 hele året: der kreves det uansett en storm, i enhver måned. Denne tabellen er vår egen kalenderbaserte tommelfingerregel, ikke en måling, og den følger sesongen på den nordlige halvkule.

Fra score til merkelapp

Scoren er ikke en sannsynlighet. En score på 70 betyr ikke 70 % sjanse for nordlys — den betyr at de fleste av de fem faktorene stemmer overens.

To gjennomregnede eksempler

Tallene under er oppdiktet for å vise regnestykket. De er ingen prognose for noe bestemt sted eller noen bestemt natt.

En by på middels breddegrad i oktober. Minimum Kp 5, varslet Kp 6, OVATION-verdi 20, gjennomsnittlig skydekke 30 %, full astronomisk mørke, månen halvt opplyst. Kp: halvparten av 40, pluss ett trinn × 40/3, gir 33,3. OVATION: 60 % av 20 gir 12. Skyer: 70 % av 20 gir 14. Mørke: 15. Måne: 2,5. Råscore 77. Begge gate-faktorene er 1,0, så nordlysscoren blir 77 — «Høy».

En by inne i nordlysovalen i august. Minimum Kp 1, varslet Kp 3, OVATION-verdi 35, gjennomsnittlig skydekke 10 %, månen 20 % opplyst, men solen synker ikke lavere enn −14°. Kp er begrenset til 30. OVATION: 85 % av 30 gir 25,5. Skyer 18, mørke 15 × 0,7 = 10,5, måne 4. Råscore 88. Gate-faktorene er 0,7 for nautisk tussmørke og 0,4 for august: 88 × 0,7 × 0,4 avrundes til 25 — «Lav». De samme tallene på en helt mørk januarnatt gir 92.

Når data mangler

Manglende skydata behandles ikke som klar himmel. Det var slik det fungerte før, og hvert varsel med en stanset værdatastrøm så ut som en klar natt.

Nordlysaktivitet og himmelsikt i scorefordelingen

«Scorefordelingen» på en stedsside viser de fem radene over, pluss to samlerader. Nordlysaktivitet er Kp- og OVATION-poengene skalert om til 0–100, med et lite tillegg etter stedsbånd: +10 i nordlysovalen, +5 ved høy breddegrad, 0 ved middels breddegrad, −5 under det. Himmelsikt er sky-, mørke- og månepoengene skalert om til 0–100 og ganget med sesong-gaten. Begge radene er forklaringer. Nordlysscoren bygges ikke av dem, og bånd-tillegget berører den aldri.

Natten vi scorer, time for time

En natt går fra kl. 20.00 til 06.00 i stedets egen tidssone. Frem til kl. 06.00 betyr «i natt» fortsatt den natten som begynte kvelden før. Hver kjøring scorer fire netter per sted — den pågående, i natt og de neste to — og siden viser i natt pluss to til.

Timesøylene dekker kl. 22.00 til 04.00. Hver time bruker de samme fem faktorene og vektene, med den timens Kp-blokk, den timens skydekke og solens høyde midt i timen; OVATION og månen holdes konstante gjennom natten. Mørke-gaten gjelder for hver time. Sesong-gaten gjør det ikke.

«Beste observasjonsvindu» er sammenhengen av to til fire påfølgende timer med høyest gjennomsnittlig timesscore. Blir ingen time mørkere enn −6°, finnes det ikke noe vindu.

Én kjent inkonsekvens: en time uten skydata eller månedata får i dag full uttelling for den faktoren i timesøylene, mens nattens score gir halvparten. Nattens score er den forsiktigste.

Geomagnetisk breddegrad: AACGM-v2, ikke kartet og ikke en dipol

Nordlysovalen er sentrert om den geomagnetiske polen, så det som avgjør et steds sjanser, er dets geomagnetiske breddegrad, som kan skille seg fra kartbreddegraden med flere grader. Det finnes mer enn én måte å beregne den på, og valget flytter enkelte steder et helt bånd.

En sentrert dipol behandler jordens felt som en stavmagnet og trenger bare polens posisjon. AACGM-v2 — altitude-adjusted corrected geomagnetic coordinates — følger de virkelige feltlinjene, inkludert den ikke-dipolare delen, og er det nordlysforskningen og ovalmodellene bruker. Referansen er Shepherd, S. G. (2014), «Altitude-adjusted corrected geomagnetic coordinates: Definition and functional approximations», Journal of Geophysical Research: Space Physics, 119, 7501–7521, doi:10.1002/2014JA020264.

Hva vi beregner

Hvert steds breddegrad er AACGM-v2, beregnet med det åpne biblioteket aacgmv2 (versjon 2.7.1), hvis koeffisienter dekker 1900–2030. To parametere spiller inn:

• Høyde: 110 km, der nordlyset oppstår, ikke ved bakken. Det utgjør 0,2–0,3°.
• Dato. Koordinatene driver med jordens felt, så hver lagrede verdi bærer datoen den ble beregnet for.

Nær den magnetiske ekvator har omregningen ingen løsning. Der faller vi tilbake på dipolverdien, og båndet er «sjelden» uansett.

Ethvert tall vi skriver ut, kan du sjekke selv. Ta koordinatene til et sted og kjør:

aacgmv2.get_aacgm_coord(latitude, longitude, 110, date)

Feilen vi fant i våre egne breddegrader

Frem til 18. september 2026 var denne siden feil om sine egne breddegrader. Under gjennomgang av bytekster la vi merke til at Trondheims bånd ikke stemte med breddegraden; seks byer sjekket for hånd var alle feil, i samme retning. De lagrede verdiene stemte ikke med noen beregning vi klarte å gjenskape. Reykjavík var lagret som 65,8° geomagnetisk, som verken er dipolverdien (68,9°) eller AACGM-v2 (64,2°).

Vi målte deretter de 800 stedene siden hadde den dagen:

• lagrede verdier mot AACGM-v2: median 3,3° avvik, verst 21°;
• dipolformelen mot AACGM-v2: median 1,1°, maks omtrent 21°;
• 330 av de 800 havnet i et annet bånd, de fleste ett bånd hardere enn siden hadde hevdet: 109 fra høy til middels breddegrad, 83 fra middels til lav, 54 fra lav til sjelden, 34 fra nordlysovalen til høy breddegrad. 23 flyttet motsatt vei, fra høy breddegrad inn i ovalen, og 27 flyttet på andre måter.

Det er den verste retningen å ta feil i: en side som lover mer enn himmelen holder. Vi erstattet alle 800 breddegradene, avledet bånd og minimum Kp på nytt fra dem, og regnet om hver prognose samme dag. Dipolformelen overlever i koden bare som en reserveløsning ved den magnetiske ekvator.

Alle verdier er geomagnetisk breddegrad.

Nord-Skandinavia og Alaskas innland beveger seg knapt. Nord-Atlanteren og Sentral-Europa flytter seg fire til fem grader, og over Svalbard snur fortegnet — ingen konstant korreksjon kan derfor rette opp en dipol. Island er det klareste tilfellet for en reisende: dipolen plasserer Reykjavík under nordlysovalen, den korrigerte verdien plasserer den ved ovalens kant, omtrent der kartbreddegraden allerede ligger — temaet for guiden vår om Island og Kp.

München er det klareste tilfellet. Ved dipolverdien 48,2° lå byen i båndet for middels breddegrad med et minimum på Kp 5, noe som aldri stemte med NOAAs tommelfingerregel om at ovalens kant først når 48° ved Kp 9. Den korrigerte breddegraden er 43,7°, båndet er lav breddegrad, og minimum er Kp 7. Det som så ut som en kalibreringsgåte, var en koordinatfeil.

Epoke og drift

De opprinnelige 800 stedene bærer datoen 18. september 2026; et sted lagt til senere bærer datoen det ble lagt til. Reykjavíks verdi falt fra 64,4° i 2020 til 64,2° i 2026, omtrent 0,03° i året. I det tempoet er en foreldet dato mer et avrundingsspørsmål enn et spørsmål om riktighet — bortsett fra for steder som ligger en tidels grad fra en båndgrense. Vi planlegger å regne om én gang i året; datoen over viser om vi har gjort det.

Minimum Kp for et sted

Slik utledes den

Minimum Kp som skrives ut på en stedsside, kommer fra stedets geomagnetiske breddegrad, ved lineær interpolasjon mellom fem ankerpunkter, avrundet til et helt Kp-tall:

Reykjavík ligger på 64,2°, mellom de to første ankerpunktene, noe som havner rett under 2 og rundes til Kp 2. Før 18. september 2026 gikk terskelen i fem faste trinn — 1, 3, 5, 7, 9 — og to byer en tredjedels grad fra hverandre kunne bli fortalt Kp 1 og Kp 3. Kurven beholder samme kalibrering og fjerner kantene. Båndet i seg selv forblir en kategori, fordi det bestemmer vektingen.

Hvor den er omtrentlig

• Nivået på kurven er vår egen kalibrering. NOAAs sammenheng setter ovalens ekvatorvendte kant nær 66° geomagnetisk ved Kp 0 og flytter den omtrent 2° per Kp-trinn, til rundt 48° ved Kp 9 — en halv Kp per grad. Vår kurve løper med omtrent en kvart Kp per grad. De to stemmer overens i de nedre 60-tallene og skilles lenger fra polen: ved 53° geomagnetisk sier vi Kp 5, og NOAAs kant kommer først mellom Kp 6 og Kp 7.
• NOAA påpeker også at et sterkt nordlys kan sees opptil rundt 1 000 km ekvatorvendt for ovalens kant, lavt på horisonten — én grunn til at en terskel under selve kantverdien likevel kan være nyttig. Om vår ligger på riktig nivå, er ikke sjekket mot observasjonsdata. Den kalibreringen er et åpent arbeid. På middels breddegrad, les minimum Kp som «verdt å sjekke den nordlige horisonten», ikke som et løfte.
• Avrunding. Det som skrives ut, er et helt Kp-tall, så et sted kan ligge noen hundredels grad fra neste verdi.
• Polarkalotten. Over omtrent 75–77° geomagnetisk ligger et sted polover for ovalen, og en høyere Kp skyver ovalen enda lenger unna. Longyearbyen (76,1°) får fortsatt minimum Kp 1 fra kurven. Sideteksten for slike steder sier at nordlys er sjeldnere der, og at Kp ikke er det som begrenser det; scoren gjør ennå ikke det skillet og belønner fortsatt en høy Kp.
• Kp er planetarisk. Den beskriver størrelsen på ovalen i 3-timersblokker, ikke nordlyset over én enkelt by.

Hva dette varselet ikke kan

Det ser ikke lenger enn solvinden tillater. Om nordlys slår inn, avhenger av retningen på det interplanetariske magnetfeltet (Bz), som ikke kan forutsies på forhånd og først måles omtrent 1,5 millioner km oppstrøms — 15 til 60 minutters varsel. OVATION ser 30 til 90 minutter frem, Kp-varselet omtrent tre døgn, og en soleksplosjon gir ett til tre døgns varsel om at noe er på vei — ikke om det vil virke. Vi publiserer tre netter og ikke mer. NOAAs 27-døgnsutsikt finnes, basert på solens rotasjon; vi gjør den ikke om til en score.

Morgendagens score er svakere enn dagens. OVATION-poengene kommer alltid fra det nyeste øyeblikksbildet, også for i morgen natt og natten etter. For de nettene er bare Kp og skyer ekte prognoser.

Skydekke er en modellprognose, ikke et blikk på din egen himmel. Open-Meteo kombinerer værmodeller fra nasjonale værtjenester og returnerer totalt skydekke for rutecellen som inneholder stedet. Vi bruker det ene tallet. Tynne, høye skyer og et tett, lavt skydekke telles likt, og en natt med gjennomsnittlig 50 % kan ha en klar time — sjekk timesøylene.

Månen er bare fase. Om månen i det hele tatt står over horisonten i løpet av natten, er ikke tatt med ennå.

Lysforurensning er ikke en faktor. Scoren forutsetter at du har dratt et sted det er mørkt.

Vektingen er vår vurdering. Den gjenspeiler hvor mye hvert signal forteller i hvert bånd — den er ikke tilpasset en samling observasjoner.

Setningene er maler. Prognoseteksten på en stedsside velges fra et fast sett med meldinger, etter de samme faktorene som er beskrevet her, og FAQ-en fylles fra stedets egne data. Ingen skriver hver side for hånd, og to like byer leser likt.

Det er aldri en garanti. En høy score betyr at forholdene stemmer overens. Nordlys kan likevel utebli, og et svakt nordlys kan dukke opp en natt vi kalte usannsynlig.

Endringshistorikk

• 18. september 2026 — geomagnetiske breddegrader for alle 800 steder erstattet med AACGM-v2-verdier ved 110 km; 330 byttet bånd; alle prognoser regnet om.
• 18. september 2026 — minimum Kp endret fra fem faste trinn til en kurve gjennom de samme ankerpunktene.

Hvem står bak, og slik melder du en feil

Aurora Forecast AI er et uavhengig prosjekt; hvem som står bak finner du på Om oss-siden. Stemmer ikke et tall her med det en stedsside viser, eller lar en beregning her seg ikke gjenskape, si ifra — slik ble breddegradfeilen oppdaget. Mer bakgrunn står i guidene.